Her i huset er det husets eneste tobente som fører pennen. Jeg heter Freya og bor i Nannestad. Helt siden jeg har kunnet huske har vi alltid hatt minst en irsksetter i huset og jeg vet hvor heldig jeg har vært som har fått lov til å vokse opp med dem. De var alle sammen helt spesielle. Mine foreldres siste irsksetter døde da jeg var 18, og siden den gang har de valgt å ha en annen rase. Nå har jeg rukket å bli 26 og har flyttet ut for lengst. Men det er noe jeg savner. Jeg savner irsksetterens lynne og energi. Så da er det vel på tide å skaffe seg en?